Beiarn, et paradis for en fjellvandrer.
Deborasteinen ved Arstaågvannet.
Fra en av mine mange turer inn i Beiarns flotte vestside mens det enda var jomfruelig og lite brukt, og før det fikk stempelen "Nasjonalpark". Her kunne en fattig fan få nyte villmarken i fred.
Området rundt Arstaågvannet er ikke plassen for å ta de store fiskene, men for å nyte verdens flotteste natur med kalkformasjoner, blomstrende "enger", isbreer og små fossefall er dette stedet.
Dette er fra Arstadalen, Siritinden ses i bakgrunn. Børrvasstindene kan skimtes langt i det fjærne til venstre.
Her fra Fjøsdalen med Kvalvassdalen inn mot høyre.
Kvalvatten en flott høstdag.
  |
Tollåura en augustdag for noen år siden
I sør ligger Svartisen med sine bretunger hengende ned mot sidedalene som her i Blakkådalen.
Her har undertegnede søkt ly bak Gila-steinen, midt i Saltfjellet. Vester Gila ses i bakgrunn.
Gila-steinen har samiske sagn knyttet til seg og ligger som et flott landemerke, enten en vandrer øst- eller vestover.
Ramskjelltinden med Tindneset.
 Nevernesbua i botten av Beiardalen. Denne bua er i dag eid av Statskog og står åpen for allmenheten. I gamle dager var bua brukt til jakt av bjørn samt annet småvilt. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar