Katta, eller monsen Kattleif er gården Bakkerud sin vaktmeister for tiden. Dagen tilbringes for det meste i horisontal stilling. Som hobby har han store intresser innenfor ornitologi, men ei og annen mus går bra. Snill og grei må en ikke glemme å få på hans CV.

På tur til familien Bakkerud sin fjellhytte.

På tur opp til vår hytte en sen høstdag, isen begynner å vise seg i siv og stille vann. Alt er stille. Fisk, fugler og vilt ar begynt å forberede seg på vinter. 

Da kjenner en at; her er det bare å begynne å glede seg til vinter og ikke minst en ny sommer da alt liv våkner til igjen. Jeg gleder meg.

Svartisen med Fingerbreen og Lappbreen.

GPS
Da hadde jeg fått byttet ut min gamle GPS TomTom 950 til TomTom Go 600. Har hatt litt trøbbel med oppdatering, men etter å ha byttet kabel, var jeg i gang. Etter 7,5 timers opplasting, du leste rett, ser det ut til å bli ordning.

Furu i Tollåura.

To gode turkamerater.

Denne blyge dama (jeg velger å tro det er ei dame) fant jeg på tur opp til Asplem.

 

6. mai fikk jeg endelig bekreftet, etter X- antall turer til Nordlandssykehuset, plauratapping (1 liter), 2 biopsier fra lungen, CT i hytt og pine, masse andre prøver og til slutt en tur til Oslo på Aleris for en PET-CT, bekreftet at jeg ikke har brysthinnekreft (mesoteliom). Da er det bare å ta fatt på livet igjen og ikke minst for de jeg har rundt meg og som har stått i helspenn det meste av vinteren.

Tollåli i Beiarn

Etter å ha pesa meg opp til Asplem og helga deretter opp til Tollåli, kjenner jeg at jeg er på rett vei.

 I dag er det 17. mai og 200-årsjubileum for vår grunnlov og demokrati, HURRA!!!! Dette skal vi feire hjemme blandt våre kjære og avslutte med et besøk hos vårt fadderbarn, Eline.

Etter uvær og vind har vaktmeisteren på Bakkerud vært oppe å stengt innflyginga til svala. Det blir vel ikke sommer enda?

Null-grader og mildvær er det som værgudenee har å by på for tiden, men litt snø kom det nå i natt. 

Her om dagen var det så pass flott vær at det ble mulig å transportere opp ved til hytta ved Lille Kvalvatten. Flott føre og vær i uka som har godt kom godt med.

Tenk for en flott dag, men aller flotteste var gårdagen. Jeg fikk gjort en masse praktiske ting. Aller beste var at jeg og min datter kom oss en tur til hytta ved Lille Kvalvatten. Der var alt ok. Sol og et fantastisk føre gjorde opplevelsen perfekt.
Det var vår første tur i vinter, masse snø, ja faktisk mye mer enn jeg hadde forestilt meg. Det må ikke bli lenge til neste hyttebesøk, nå er vi sulteforet.

I dag også får vi snø, men gårdsveien sliter med overflatevann fra "regntiden". Har etter beste evne skrapa av herligheten med skjær, men veien er langt under pari.
Vi får avvente morgendagen, da er det meldt sol og litt kaldere. Aberetz da er at da fryser vannet på veien til is og de problemer det medfører.
Husets TV-signal via ei parabolantenne har også fått seg et belegg is og er ute av drift. Der må vel min skarve kropp ta et stunt opp på taket for å klargjøre lørdagskveldens elendige TV-program. Er forøvrig ingen TV-titter, så for meg er det ingen hast.

Etter en snøfattig vinter kom det litt snø i natt. Beiarelva rensket seg for is i går, 13. mars, etter mye regn og vind. I går var det også storm i kastene, noe som gjorde en Bodøtur til ei utfordring. Vindmåler på Saltstraumbrua viste 29 sek/m. D.v.s. på 30 sek/m vil det blinke rødt, noe som tilsier at den er stengt.
Skal si det var en Arthur (hunden) som var i 100 da mor og far krusa opp bakken. Velkomst som sitter!!

Fremdeles iset og lite utevennlig vær og føre. Startet dagen med å hale løs en besøkende bil fra gårdsveien. Bilføreren hadde lite fart og måtte gi opp nesten på toppen og gled da ned i veigrøfta.
Etter å fått opp våre besøkende, to flotte jenter der den ene bare er 5 måneder, ble det servert varme vafler fra verdens beste kone.
Rydding i stall og påfyll med tørrhøy var neste post. Dette gikk fort og smertefritt med hjelp av gode slektninger. Siste post var en hovslager som dukket opp og fikk skikk på de to hestene som står på stall her.

Julen er nå inne i sin beste tid. Familien er samlet med folk og dyr. Til tross for iset og vanskelige føreforhold, har vi da snø nok.
Nå planlegges det barnedåp med baking og pynting i familien. Ei flott jente skal få sitt navn bekreftet 29. des. og vi, min fru og jeg, har fått den hyggelige æren av å få være faddere. Dette gleder vi oss til.
Familien er friske og har det godt på alle måter. Bedre kan ikke en familiefar ha det!!

Jeg heter Bror Hemminghytt (61), og har tilholdssted  i Beiarn, Nordland.
Etter vel 30 år som gårdbruker, ble jeg i 1998 uføretrygdet etter en alvorlig sykdom som heter Chordom. Detter er en kreftsykdom i Sarkom familien (beinkreft), men er i dag nok frisk til å nyte livet som familiefar og de hobbyaktiviteter som gir meg mening.